Bortover der, og innover slik… Nei, stopp en hal! Snasen, gården Thor Erik og Elise har slått seg ned på, ligger i sentrum av bygda – her er det tettbygd strøk (etter grønfjelldalsk målestokk), et gatelys, to fartshumper, og sist – men ikke minst; skole og barnehage.
– Jeg har alltid hatt en drøm om et småbruk, forteller Thor Erik.
– Ved havet, skyter Elise inn.
En uventet drøm
Jada, Thor Erik innrømmer det. Han er kaptein, og liker seg ute på havet. Elise er oppvokst på Storforshei, men var i oppveksten ikke i tvil om at det var “i dalen”, der besteforeldrene bodde, hun skulle bo når hun ble stor.
-Jeg har alltid elsket å være her. At vi fikk muligheten til å bo akkurat her, jeg må klype meg i armen! Det er så mange muligheter med en sånn plass, sier Elise.
Vakkert! Selv uten et hav i sikte, må den ferske snaskaren Thor Erik, som egentlig er kaptein, innrømme.
Elise jobber som kundekonsulent på Tietoevry. Eller, det vil si, akkurat nå er hun hjemme i permisjon med en måned gamle Kristine Iverta.
Paret definerer seg selv som “stellere”, og etter vel to år på gården er de allerede i gang med store og små prosjekter. Kulturlandskapet skal tas tilbake, paret har ryddet skog og ser nå mer av den nydelige utsikta rundt dem. Det er innkjøpt gravemaskin, traktorer (ja, i flertall) og høyballpresse. Det er nemlig tre sauer i fjøset, og flere skal bli.
-Men du kan ikke skrive at vi har kjøpt alt dette utstyret. Det er Thor Erik, ler Elise.
Og den store drømmen?
-Det er å bygge en båt her, sier Thor Erik. Selvfølgelig, så nærsagt.
En gård med historie i veggene
Det må sies at båtbygger-drømmen ikke er oppstått fra intet. Elises tippoldefar Ander bygget båter på Snasen, for å ha noe å livnære seg på vinterstid. Båtskøtet står fremdeles, og der skal det med tida igjen bli båtbyggeri i første etasje og gårdsmuseum i andre etasje.
– Det er en del utstyr igjen her, og ikke minst auskar som han Ander laga på gammeldagan, forteller Thor Erik.
Thor Erik og Elise foran båtskøtet – der drømmer skal bli virkelighet etter hvert. Skøtet skal nemlig restaureres, og her skal det bygges båt igjen! Kristine Iverta (1 mnd) sover søtt i vogna, intetanende om foreldrenes planer.
Selv om han ikke har bodd her så lenge, så er han godt oppdatert på gårdshistorien. En del informasjon finnes i bygdeboka, og i kårboligen bor Elises bestefar. Hver dag i 12-tida tar Thor Erik seg en pause i arbeidet og får en kaffe inne hos han Bjørnar; en kaffe som kommer med både faglig input om gårdsdrifta og historier.
-Vår generasjon er jo egentlig ødelagt. Vi blir bombardert av informasjon, og husker ingenting. Besteforeldrene våre er nok den siste generasjonen som husker historier de er blitt fortalt og gjenforteller disse, i tillegg til deres egne historier fra det de har opplevd, sier paret.
Snasen på Instagram
De er også opptatt av å dokumentere sin historie, på vår tids måte. På Instagram-kontoen til Snasen gård (søk den opp!) får du feel good-innhold, der både interiør, nydelig natur og gårdsarbeid får sin plass.
Stua på Snasen gård e bærre lekker! Hele huset har en fantastisk atmosfære.
-Innholdet her er helt ekte, i hvert fall. Vi synes det er litt stas å vise gårdslivet, sier Elise, som er hovedbidragsyter på kontoen, selv om Thor Erik bidrar, han også.
De framhever gode naboer, frihetsfølelsen, gårdens muligheter og stillhet som store fordeler med å bo i dalen.
-Det eneste vi hører er skrik og skrål fra skola når de har friminutt, sier Elise, og legger til at det er bare koselig.
-Barndom på sitt beste
– Jeg kan ikke skryte nok av skola og barnehagen. Tenk at vi i Grønfjelldal kan tilby montessori-pedagogikk til ungene fra de er ett år til de går ut av barneskola. Her, i nabolaget vårt, ikke i Oslo liksom, fortsetter hun.
Sønnen Henry på snart tre år går i Moltekarten Montessoribarnehage, som ligger en passelig rattkjelketur unna (motland på tur til barnehagen, unnaland på tur heim).
– Vi føler oss bare så heldige som har alt dette rundt oss, sier Elise fornøyd.
Barndom på sitt beste! Fiske i Grønfjellåga, som renner like nedenfor Snasen.
Thor Erik har engasjert seg både i Grønfjelldal næringsforening og i Grønfjelldal ungdomslag.
-Jeg vil jo bidra med noe. Her er det sånn at man kan ikke gå rundt og mokle på at vi mangler det og det tilbudet, eller at det er lite som skjer. I ei såpass lita bygd, så må vi alle ta ansvar og initiativ for at det skal skje noe. Jeg ser på det å engasjere meg i lokalsamfunnet som en investering, sier Thor Erik.
Små steder – store muligheter
Vel er det ikke noe hav i Grønfjelldal (men opp til flere fiskedammer). Men med en fot i tradisjonene og en annen i framtida, viser Elise og Thor Erik hvordan livet på Snasen gård kan være både nyskapende og rotfestet, og hvordan små bygder kan være stedet der store drømmer blir til virkelighet. Om det blir båtbygging, flere sauer eller noe helt annet som kommer neste gang, gjenstår å se. Én ting er i alle fall sikkert: På Snasen er det alltid noe på gang – og det er akkurat slik de vil ha det.
Det er stort sett alltid tid for litt lek og moro, selv i vedskogen.
Elise elsker interiør, og trives med å lage det fint rundt seg.
Drømmen er flere sauer på gården, til odelsgutten Henry sin store glede.
Frihetsfølelsen framheves av Elise som en av de store fordelene med å bo i dalen.