Gå til hovedinnhold Gå til søk

Solveig er fortsatt med på leken

Å starte barnehage var aldri planen, men Solveig Fagerjord tok sats og hoppet i det. 15 år senere hopper hun fortsatt sammen med barna i Grønfjelldal.

Solveig Fagerjord tok sats for 15 år siden da hun startet Moltekarten gårds- og naturbarnehage, og hun er enda i svevet.

Denne uka, nærmere bestemt mandag 20. januar, var det 15 år siden fire sett foreldre leverte fem små håpefulle på splitter nye Moltekarten gårds- og naturbarnehage, i et splitter nytt barnehage- og skolebygg midt i Grønfjelldal – til en helt nyutdanna barnehagepedagog. Solveig Susanne Fagerjord, nettopp fylt 24 år – med, etter manges mening, et helt umulig prosjekt i fanget. Flaks for bygda at motet hennes var større enn vettet!

Moltekarten gårds- og naturbarnehage mandag 20. januar 2010. Sammen med Solveig ser vi her Halfdan Aastrøm, Hanna Lilli Nystrøm, Olea Nystrøm, Sandra Ramsvik og Sverre Fagerjord Kolåsæter (så får dere selv finne ut hvem som er hvem).

 
-Hvis dere bygger barnehage, så starter jeg opp 
– Det var Eldbjørg som først sa at det burde vært en barnehage her. Ellers var det veldig få som hadde tro på prosjektet, sier Solveig (nå 39).

Skola var brent ned. Dalen var i sjokk. På et folkemøte sa Solveig de berømte orda: Hvis dere bygger barnehage, så starter jeg opp!
– Veldig gjennomtenkt, ler Solveig.  Men som sagt så gjort. Hun starta opp. For barnehage ble bygget sammen med skola, som sto ferdig i november 2009.

-Jeg kunne ingenting om det å drive bedrift, vi hadde åpningstid fra 05.45-17.00 og jeg var eneste ansatte. Papirarbeid måtte tas etter arbeidstid, og måtte jeg ha møter på dagtid var ungene med. Da satt de med “kaffe og sukkerbit”, og det føltes helt naturlig. Sånn var det bare, både for meg og dem, minnes Solveig.

Bakgrunnen for Moltekartens filosofi var enkel. Solveig selv hadde hatt en perfekt oppvekst i dalen, og dette ville hun videreføre til sine moltekarter.

Isfiske på Fisktjønnmoen, heime hos ho Solveig.

Lykkepiller og tillit – Solveigs hemmelige oppskrift 
Etter hvert kom det flere unger og flere ansatte. Etter tre år eksploderte det. Fire av fem mødre i barnehagen ble gravide, og det kom flere søknader fra folk utenfra dalen.

– Tredje året i drift var vi 18 unger. Det var ei skikkelig god tid, vi bare gjorde alt vi kunne for å lage fantastiske dager for ungene. Vi var et ungt og initiativrikt personale, som ikke så noe ulikt. Jeg blir faktisk rørt langt inn i sjela når jeg tenker på det. Det var så mye glede, og det vi gjorde føltes så betydningsfullt, sier Solveig.

– Ungene var mine lykkepiller og min heiagjeng! Vi ble så innmari godt kjent, og hadde et sterkt tillitsforhold oss imellom. Også til foreldrene, det hadde ikke gått uten det. Men jeg tok jobben på fullt alvor, og gikk inn i den med hud og hår for å fortjene tilliten, sier Solveig.
På alle arrangement, også på fritida, hadde hun lenge full kontroll på hvor alle barna var til enhver tid.
-På en 17.mai-feiring kom en unge og spurte meg; “Solveig, kan eg få en is?”, ler hun.

Maskerade i Moltekarten gårds- og naturbarnehage.

-Barna trenger blåmerker – ikke bare trygghet
Solveig står fortsatt som eier av Moltekarten, men gammelmolta over alle gammelmolter jobber nå som montessoripedagog på skola, vegg i vegg. Hun har fått en egen liten moltekart, og får nå oppleve å være forelder i barnehagen.

-Det er litt uvant, ja. Jeg føler meg fortsatt som en ansatt der. Heldigvis er det sånn at Ragnvald ikke vil hjem fra barnehagen når han blir henta, han er sjelden ferdigleka. Så da setter jeg meg i gangen og venter – men har gitt klar beskjed til de som jobber i barnehagen at de trenger ikke å stå og tørrprate med meg en halvtime av den grunn, ler hun.

Solveig opplever at det er ei annen tid nå, enn det var da hun starta for 15 år sida. Det er større krav både utenfra og fra foreldre. Her har den erfarne pedagogen ei klar mening.

-Leken er så ufattelig viktig for ungene. De må få prøve seg på alt mulig forskjellig, så får det bare være om det blir en blåflekk eller ei knekt tann. Det er kanskje det som skal skje. Ved å være for forsiktige, så tar vi fra ungene noe. Jeg er redd for at vi er blitt for redde, sier hun.

-Leken er så ufattelig viktig for ungene. De må få prøve seg på alt mulig forskjellig, så får det bare være om det blir en blåflekk eller ei knekt tann, sier Solveig.

Molter og montessori – en perfekt kombinasjon 
Gård- og natur er byttet ut i barnehagenavnet (men kun der), Moltekarten ble montessoribarnehage i høst, og Grønfjelldal Oppvekstsenter er nå eneste sted i Nordland som kan tilby montessoripedagogikk fra et år til og med 7. klasse.

– I montessoribarnehagen oppdages og støttes barnas sensitive perioder, der de er ekstra mottakelige for å lære språk, orden og motorikk. Dette er viktig fordi det legger grunnlaget for videre skolegang, med mestring, selvstendighet og en dypere forståelse av læring. Når disse periodene utnyttes, blir barna bedre rustet til å utvikle seg og trives i skolen, forklarer Solveig.

Samtidig passer montessoripedagogikken som molter og krem sammen med gårds- og friluftsliv.
– Montessori er blant annet basert på prinsippet om at barn lærer best gjennom erfaring. På gården lærer barna hvordan mat blir til, hvordan vi tar vare på dyr og hvordan naturens sykluser fungerer. Dette gir dem en konkret forståelse av ting som ellers kan virke abstrakte i ei bok, sier Solveig.

Moltekarten + Montessori = sant.

 

Fra skeptiker til ubestridt stilongsdronning  
Barnehagepedagogen som ikke hadde trua på barnehager. Barnehageeieren som grudde seg veldig til hennes egen unge skulle begynne i barnehage. Ofte sett i stilongs og ullsokker. En gang sett i hudfarga superundertøy fra topp til tå under branntilsyn, sammen med en svært utilpass brannmann. Aldri redd for å ta i et tak, aldri redd for å bjuda på.
-Jeg husker en gang jeg hadde tatt på meg bukse i barnehagen, og ungene lurte på hvorfor jeg hadde pynta meg, flirer hun.

15 år senere står Solveig fortsatt i stilongsen, nå som mamma til egen moltekart. Men det er én ting som aldri endrer seg: Gleden av å se barna vokse, utforske og leke seg gjennom livet.
-Blåmerker forsvinner, men minnene varer evig, sier Solveig med et smil.

Aldri redd for å ta i et tak, aldri redd for å bjuda på. Slik ble det en fantastisk barnehage der ingen skulle tru det gikk an å drive barnehage – takket være Solveig Fagerjord.

Svein Fagerjord, Solveig pappa, er opphavsmannen til navnet Moltekarten.

Jakt og fiske har vært sentralt i Moltekarten opp gjennom årene. Da må det trenes.

Sånn går det når Moltekarter finner et dødt ekorn på veien.

Den gamle logoen til Moltekarten, tegnet lokalt. Det var mye hjelp, gaver og flaskepant å få da barnehagen skulle åpne i 2010.

Solveig er fortsatt med på leken i barnehagen, selv om hun nå er montessoripedagog på GMS.