For barna våre trenger ikke flere apper. De trenger flere meitemark. De trenger jord under neglene og tid til å undre seg over hvordan en snegle beveger seg, hvorfor bekken renner den veien den gjør – og hvorfor sauen egentlig lager den rare lyden før den og hele flokken løper av gårde.
Vi har sett det selv: Barna våre trenger ikke mer skjerm. De trenger mer sau.
Kosestund med sau og lam på Myrås gård for en moltekart. Vanskelig å si hvem som koser seg mest her.
De trenger tryggheten i faste rutiner, i fjøsdøra som knirker likt hver morgen og i voksne som vet at det finnes læring i å bære ved – ikke bare i å pugge begreper.
Og når samfunnet snakker om prestasjon, om resultater, om at barna må forberedes på framtidas krav, så tenker vi i Grønfjelldal:
Barna våre trenger ikke prestasjon. De trenger pinnebrød og pust i bakken.
For det er i pausen, i undringen og i utforskingen at ekte læring skjer.
En pust i bakken i Gud frie natur på Moltekartens utebase Grønnbua, der natur, kreativitet og gjenbruk gjør området til et helt spesielt sted for store og små.
Hos oss får barna selvstendighet før skjemaer, nysgjerrighet før poeng og skog, sau og støvler før stress. Og vi tør påstå at det gjør en forskjell.
Barndommen varer ikke evig – men det barna lærer nå, tar de med seg for livet. Derfor satser vi på fjøs, natur, lek og fellesskap. På alt det som former hele mennesker.
I Oppvekstbygda Grønfjelldal tror vi på å gi barn en trygg, levende og lærerik hverdag – ikke en barndom som ligner voksenlivet.
Derfor skriver vi dette. Fordi vi mener det er på tide å snakke mer om hva barna faktisk trenger – og mindre om alt de “må rekke”. I Oppvekstbygda Grønfjelldal er målet at skal de få mer skog, mer sau og mer undring. For det barna får her, bærer de med seg lenger enn vi aner.