Forestillinga AB/CD er nettopp starta, og elevene på Grønfjelldal Montessoriskole har alle en eller flere roller denne kvelden, der vi spiller ut rockens historie på grønfjelldalsvis (det vil si med masse krydder). Felles er at alle er langt utenfor komfortsona. Men dette har vi øva på.
Gå inn på GMS, si «Macarena» og se hva som skjer!
Det viktigste skjedde ikke på scena
Det hele starta tidligere i vinter, da lærerne fikk utdelt hvert sitt rockehistoriske tiår som skulle presenteres for elevene. Elevene plukket ut essensen, og ut fra det ble forestillinga om rockens historie til. Etter en hektisk øveperiode gikk det som det måtte gå. AB/CD ble langt mer enn en forestilling. Det ble et prosjekt der elever har fått skape, øve, samarbeide, feile, prøve igjen, diskutere, danse, spille, synge, bygge karakterer og stå på ei scene foran full sal.
Med eget skoleband, dansere, kor, skuespillere og vokalister ble forestillinga et levende bevis på hva som skjer når barn får være med på hele prosessen.
Vårt fantastisk dyktige skoleband takker for seg etter å ha å levert solide rocke-bangers gjennom forestillinga.
Gjennom arbeidet med forestillinga har elevene øvd på langt mer enn musikk og replikk. De har øvd på samarbeid, ansvar, timing, mot, problemløsing, kreativitet og det å være en viktig del av et fellesskap. De har kjent på nervene før sceneteppet går opp, og mestringsfølelsen når applausen kommer.
Hele skolen avslutter showet med Splitter pine. Eller Splitter pinne som noen sa. Eller for så vidt; Spisepinne.
Noen kaller det forestilling. Vi kaller det skole.
Og ikke minst – akkurat dette har vært en del av oppveksten til mange grønfjelldalinger, og i så måte en del av kulturarven vår.
For når vi ser ungene stå på scenen i dag, er det umulig å ikke tenke på alt som har vært før. På Bjørn og Magni Skogly, som på 80- og 90-tallet var med på å gjøre skolen til et kulturelt kraftsenter i bygda. På skoleunger med keyboard under armen på vei til skolebussen. På revy, film, musikal, skoleavslutninger, rockeforestilling og Grønfjelldalsdagan. På en skole der kultur var en stor del av selve måten vi lærte på.
Michael Jackson på Rockerevyen i 1993.
Se video av grønfjelldalsversjonen av Michael Jackson anno 2026 her: Rockens historie ABCD Michael Jackson
Grunnen til at vi aldri slutter med dette
I ei tid der mye foregår på skjerm, er det noe helt eget med å skape noe fysisk sammen. Stå skulder ved skulder. Høre bandet telle opp. Glemme en replikk. Høre hele salen le sammen. Tenk at ungene får ha dette som en del av oppveksten sin! At de får kjenne på nervene, samholdet, latteren backstage og applausen etterpå.
Ikke alle husker hva de lærte en tilfeldig tirsdag i februar. Men akkurat slike kvelder husker man. Det kan vi “gammel-elever”, som nå er ansatte på Grønfjelldal Montessoriskole, skrive under på.
Se film fra forestillinga her; Rockens historie ABCD 480!
PS! Tusen takk til Frode Hansen fra Rana kulturskole, som har tatt bandet vårt til nye høyder dette skoleåret!
Maestro Frode Hansen.