Gå til hovedinnhold Gå til søk

Gløden i Grønfjelldal

I Grønfjelldal gir vi oss katten i negative eksperter og prognoser for utkant-Norge. Det har gjort at bygda nå sliter med luksusproblemer. Birgit Sollie Krokstrand står parat når disse problemene skal håndteres.

Birgit Sollie Krokstrand gråt da Moltekarten var eneste barnehage førstefødte kom inn i – men etter ei uke i Grønfjelldal var hun solgt! Nå er hun en sterk drivkraft i bygda.

Det er 20 spikkalde minusgrader på skøyteisen like nedenfor Grønfjelldal Oppvekstsenter. På skøy bruker grønfjelldalingene å si at det tar dem en halvtime å kjøre nedover til Mo i Rana, mens det fra byen er ca. 40 minutters kjøring oppover.

Etter å ha mettet 35 elever på 80 pølser og like mange pølsebrød ved skøyteisen, tar Birgit seg en velfortjent slurk kaffe, mens hun varmer tærne. Byjenta som ble bygdejente, med et engasjement som kommer hele Grønfjelldal til gode.

 

Legger dårlige prognoser på is

-Luksusproblemer, ja. Vi har full skole og barnehagen går godt, den også. Og vi har for lite hus til å møte etterspørselen, sukker Birgit.

De siste åra har nemlig befolkningsveksten vært på nesten 55 prosent i bygda. Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 35. Det er bygd 17 nye hus, men likevel er det ikke et hus å oppdrive.

-Selv steder som har vært fritidsbolig i årtier er nå bebodd. Hus som kommer til salgs selges raskt. Det er ofte folk som kommer fra bygda som flytter tilbake med partner og barn, forteller Birgit.

 

Fra dans på ballettstudio til dans på glattisen

Selv er hun oppvokst i byen, og tilbragte barndommen sin på Mo og Gruben. Danset fem dager i uka på Tip Toe, og spilte håndball for Selfors UL. Ferier ble tilbragt på på farens hjemsted, Krokstrand i Dunderlandsdalen. Så traff hun også en dunderlandsdaling med sterk tilknytning til Grønfjelldal, Jan Erik, og etter hvert trakk de fra byen og oppover dalen.

-Vi ville ha mer plass. Som en litt artig fakta er venninnegjengen min fra ungdomsskolen på Mo spredt fra Amerika, til Oslo, Trondheim, Jamtlia, Storforshei og Grønfjelldal. Vi som ble igjen her i kommunen har alle valgt å bosette oss utenfor byen, forteller Birgit.

At det ble nettopp Grønfjelldal for Birgit, lå ikke helt i kortene. Men siden hun fikk sin førstefødte i februar, var det ikke bare å velge og vrake når det kom til barnehageplass. Moltekarten gårds- og naturbarnehage i Grønfjelldal var nystarta og Birgit hadde knapt hørt om den eneste barnehagen de fikk tilbud om plass hos.

-Jeg tror til og med jeg gråt. Jeg prøvde å finne dagmamma, men ingen var ledige, så det var ingen vei utenom. Etter en uke var vi solgt. Vi skjønte at det var her vi skulle være. Det var helt sprøtt for en fantastisk velkomst vi fikk i bygda.

 

Skøyter inn i framtida

Det ene førte til det andre. Og etter å ha vært på utkikk etter tomt og hus i Grønfjelldal i fire års tid, dukka det en stor mulighet opp. Huset rett på siden av oppvekstsenteret, som rommer både skola, barnehagen og samfunnshuset, kom til salgs. “Elfridhuset”. Birgit og Jan-Erik slo til. Birgit ga altså bygda lillefingeren, og bygda grep hele hånda; hun har etter hvert blitt valgt inn i hvert et styre i dalen.

-Det begynte vel med at jeg fikk forespørsel om å være i skolestyret under oppstarten av montessoriskolen vår, i 2014. Det var vel noen som hadde hørt at jeg studerte Økonomi og ledelse, og tenkte at det var kjekt med en økonom med i styret, ler Birgit, nå styreleder og ansatt i administrasjonen på halv tid.

Etter hvert har også barnehagen og Grønfjelldal ungdomslag fått nyte godt av regnskapsførerens lek med Excel-ark, der det finnes en løsning på det aller meste. Den tidligere byjenta er i fyr og flamme.

-Her i bygda er det ekstremt kort vei fra ide til gjennomføring. Hvis man har lyst til å gjøre noe, så er det bare å gjøre det. Og vi ser resultater med en gang, uansett hva man hiver seg med på. Det som er så artig, er at vi er mange med samme drivkraft. Vi kan mye forskjellig, og folk er ikke tungbedte. Noen er sterke, noen er smarte og noen har traktor, ler Birgit.

I tillegg til å jobbe i administrasjonen på oppvekstsenteret i Grønfjelldal, er hun aktiv i familiebedriften Krokstrand Fjellpark.

-Man kan si mye om pandemien, men den åpna opp øynene våre for hjemmekontor, og det gjør hverdagen enklere når man har litt reisevei til jobb, sier Birgit.

 

Grønfjelldals utviklingsoppskrift

*Nesten 55 prosent befolkningsøkning

*Gjennomsnittsalder på rundt 35 år

*17 nye hus er bygget

*Venteliste på skole og i barnehage

Dette er en utvikling som ikke er kommet av seg selv.

-Vi har jobbet målrettet for vekst i bygda og bygging av vårt omdømme. Suksessfaktoren vår i denne jobben er helt klar. Vi har gått all in for gode oppvekstvilkår i bygda, der skola og barnehagen er våre hjørnesteinsbedrifter. Derav har vi tatt posisjonen som Oppvekstbygda Grønfjelldal. I kjølvannet av satsinga på omdømmebygging og gode oppvekstvilkår har vi opplevd noe spennende – folk ser muligheter også når det kommer til næringsutvikling her, og vi har nå et tjuetalls bedrifter i bygda, forteller Birgit.

Som egentlig skulle til USA etter videregående, sammen med tidligere nevnte venninne.

-Det var noe så enkelt som kjærligheten som gjorde at jeg ikke dro. Og ikke minst at det var studiemuligheter her, det var helt avgjørende for at vi ble værende på Helgeland. Jeg var faktisk i første kull som starta på Campus Helgeland, sier Birgit.

 

Glir mot suksess: Oppvekstbygda Grønfjelldal

I kjølvannet av omdømmebygging og fokus på gode oppvekstvilkår, har Grønfjelldal blomstret. Det er ikke bare Birgits skøyter som gir fart, men bygdas kollektive drivkraft og tro på mulighetene – det er Oppvekstbygda, som med Birgit som ambassadør er klar til å skøyte inn i ei lys framtid.

Alltid en hjelpende hånd.